Utstilling - Katalog



Iraqi Wedding (2009)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 30x30 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 80x80 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.


Utstilling hst 2008

I August har jeg satt sammen en utstilling basert p bilder fra 3 forskjellige prosjekter jeg jobber med.
Bildene er fra 2009 til 2014

Det siste ret har jeg solgt gjevnlig med bilder til privatpersoner og ogs til kontorer.
Og disse bildene er et utvalg av de jeg av forskjellige grunner mener er mest interessante... Akkurat n.

Jeg jobber med f lagt ut produksjonen min p:

http://blog.gunleik.com
og:
http://www.hiddenlust.com

P disse sidene kan du ogs finne informasjon om andre prosjekter jeg jobber med.

Det er svrt forskjellig se bildene i stor strrelse i hykvalitetstrykk p vegg, og p en nettside.
Flere av mine bilder henger i Filmhusets nye lokaler i Kristian Augusts gate 11, like ved Nasjonalmuseet i Oslo.

Nedlastbar katalog som .pdf, finner du her.





Tiananmen (2013)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x55 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.






Corridor (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie:1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x55 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.





Hidden (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie:1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x58 cm:3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.




Exhibited (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x55 cm:3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.


Mange av bildene er deler av strre serier.
Du kan finne hele seriene og andre serier her.



Expectation (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x55 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.




Sofa (2014)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19,5 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 120x61 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.




Then we take Berlin (2014)
Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19,5 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 120x61 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.




Then we take BerlinII(2014)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19,5 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 120x61 cm:3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.




Lonely morning (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x21 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 95x52,5 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.
Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.



I know who I am - I know where I?m going (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x58 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.

Jeg tar ogs utsmykkingsoppdrag. og ser etter utstillingspartnere i inn- og utland.




Den Gode Caf (2014)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19,5 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 130x67 cm: 3.500,

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Purification
Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 106x56 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Crazy Brits (2014)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 150x75 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



One night in Bangkok I (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x58 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.




One night in Bangkok I(2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x58cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Heineken (2012)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x17 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x49,5 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Praying (2014)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x19,5 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 130x66 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Sooner or later I (2013)

Utstilt trykk: 750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x55 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Sooner or later II (2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x55 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Sooner or later III (2014)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x55 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse
Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Sooner or later IV (2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 20x38 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 58x110 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse

Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.


Sooner or later V (2012)

Utstilt trykk:750,-

Opp til 25x38 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 60x90 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse

Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Sooner or later VI (2013)

Utstilt trykk:750,-

Opp til 25x38 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 75x112 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse

Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Someday my Princewill come I (2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 125X66 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse

Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.




Someday my Princewill come II(2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 125X66 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse

Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.



Desolation - I (2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 125X66 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse

Jeg kommer evt gjerne til ditt hjem/kontor/caf/hotel og viser frem bilder.




Desolation - II(2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x19 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 125X66 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt
Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse


Lust?n love
Lost in love
(2012)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x27 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 80x57 cm: 3.500,-

Prisene gjelder silkematt papirtrykk, som utstilt

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse


Sphinx (2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 28x28 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 80x80 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse



Light (2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38X20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 130x68 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse



Wine (2012)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 25X38 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 90x60 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse



I have a bike,You can ride it if you like (2012)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 25X38 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 90x60 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse




La Petit Mort (2013)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 132x70 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse



See the light (2012)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x58 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse





Free I (2012)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x58 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse




Free II(2012)

Utstilt trykk:750,-
Opp til 38x20 cm, ikke i serie: 1.100,-
Serie 1-10 opp til 110x58 cm: 3.500,-

Innramming, trykk p aluminium og evt porto/emballasje kommer i tillegg.
Bestill her. Jeg kan ta betalt p PayPal.
Merk en bestilling med tittel p bildet, navn, telefon og nsket strrelse

Mens norske bomber regner presist og miljvennlig over Gaza #godtnorsk

Tidligere i Juni laget vi disse to flsete videoene, som en slags kommentar til det pinlige rundt norsk vpeneksport og reklame for statlig vpensalg.
S lenge det er noskt er det godt og fremmer fred og demokrati, ikke sant?
Selv om staten m gjre krumpspring for omg sin egen lovgiving rundt det eksportere vpen til parter i pen konflikt.

Litt pinlig egentlig.
For egentlig er det jo ikke noe poeng i vre del av internasjonal vpenindustri uten at vpnene skal benyttes, ikke sant?

Men i #godtnorsk tradisjon SIER vi at vi ikke tillater at norske miner, klasebomber (s lenge det var "lov") fosforgranater, RPG'er og raketter benyttes til det de er laget for.
Det passer ikke vrt image. Men det er veldig fint og prestisjetungt og f lov til vre del i en internasjonal industri der ingenirkunst p hyt plan str i hysetet, med fokus p milj og lokalt arbeidsmilj.

At noen skulle finne p benytte ingenirkunsten p palestinske skolebarn, er selvsagt HELT P TVERS AV de etiske retningslinjene Norge og norsk vpenindustri flger. Right?
Det er godt kjent at ved forrige litt strre "hendelse" (hendelse er som kjent det godkjente #godtnorsk ny-ordet for det gamle og innarbeidede: massedrap), ble norske fosforgranater benyttet i godt monn. I tillegg til sporingsammunisjon og sikkert en hel masse andre norskutviklede teknologiske nyvinninger.

Det er bare sl opp p:
http://www.nammo.com
Sjekk katalogen og sloganenene for se hva IDF har til rdighet. made in #godtnorsk, det fred- og frihetsforkjempende landet som hjelper der det trenger, men selvsagt sttter vre venner i midtsten i deres kamp for fred, frihet, likhet, kvinners og barns rettigheter, utdannelse, likestilling og demokrati.


Og mens seddelpressene gr varme p Raufoss og Kongsberg og nringsministeren vurderer strategisk nedsalg i kongsberg-gruppen, men ikke i Nammo, er det i grunn forstelig at vr hyst rede, konsekvente og "streng nr det gjelder" Jern-Erna, nsker fokusere p Gay-Pride, Spotify og rydde gatene for tiggere.
#godtnorsk all along.
HELDIGVIS er det noen som kan ta bladet fra munnen enda.
Som Sidsel Wold.

Men hun blir vel tatt av lufta n....
Siden det hun sier ikke passer med et #godtnorsk verdensbilde.



Jeg tror fortsatt at "Islamister" har litt g p nr det gjelder lre barbari og pressestrategier av vesten.

Det er ikke ndvendigvis vrre SI at man skal slakte kvinner og barn, enn si at man IKKE skal gjre det, og s masakrere i stort monn i "hendelser" over hele midtsten.
slakte mennesker i grunnen ganske smaklst. Uansett om det skjer p Gaza, i Afghanistan eller i noen av de f vellykkede terrorangrepene islamistene har gjennomfrt.

Men med hensyn til brutalitet, er det vel ingenting som er tydeligere enn drapstallene.
Og der leder vesten med god margin. Bde i rene enkle skitne smdrap, og i bombing av infrastruktur, skoler, skolebarn og kulturskatter.
Likevel er slike uttalelser som dette kosher:
Det virker som f greier f med seg disse to paradoksene:
Var det dette vi nsket med opprettelsen av en Israelsk stat?





Om ikke annet s er det i alle fall et symptomatisk paradoks...
Du kan lese mer om tanken bak og ogs sttte oss her:
https://www.indiegogo.com/projects/godtnorsk/x/541483#home
Lik og del (og fyll opp bssa!)
Og om du vil henge med oss p Face og se hvem som flger med p oss, s er dette stedet henge:
https://www.facebook.com/godtnorsknet
Og om du BARE har lyst til gi penger til oss slik at vi kan lage flere filmer, og ikke s mye til Indiegogo, trykk p knappen under.
Takk!
Gunleik Groven
---

Oppflger (tekst) til "Kjre Anders Behring Breivik"

Dette er en tekstoppflging til denne filmen:




Breivik hadde lite komme med tankemessig. Ned til kopiere revis av sukker-bete-avlinger-analyse...
Men han representerer likevel en del tankemateriale og angst, som br fokuseres og svares.

Noen opplagte logiske brister, man kan prve svare p, uten gi ham kredit. Han skal ha litt for ha funnet mtlelige temaer, men resten er i beste fall som studere dritt med mikroskop.
Du ser ikke mye av "verden" p den mten.

Det erogs en del sprk ting og "ny" norsk som m rettes opp i.

"Hendelse" det er nr jeg mister melkekartongen min. Masakre, det er g rundt p en avstengt y og skyte barn.

Gruppe-tenking.

Jepps. Det finnes grne muslimer i btter og spann.

Og grne kristne. Det er et behov for vre konsekvent i analysen.

Skal man ta en gren islamist til inntekt for alle muslimer, m man prve tesen ved reversere den.

Og skal man snakke om morderiske islam i en oss/dem kontekst, m vi akseptere oss selv som de morderiske kristne og se litt p hvem som har snakket mest om myrde uskyldige og hvem som faktisk har gjort det.

I Irak alene, er forholdstallet 5000:200.000 i rene krigshandlinger relatert til . den siste invasjonen. Etter de mest konsevative tallene jeg har funnet.
De mer radikale, viser 5000:1000 000. Militre irakiske tap i siste konflikt er ca 50.000. De vestlige er i all hovedsak militre. 3500 i strid.

Selv om man ser bort fra skaden vi har gjort p stat og innfrastruktur, blir forholdstallet ganske brutalt. Ikke minst sett fra de drepte familienes side. Jakt p Saddam.... Sure... Kanskje... Beskytte kurdere... Sure kanskje...

Men en delagt stat og ikke mye kjrlighet til de som drepte dem, er kanskje ikke s bra... for andre enn de som ser det en maktmulighet og som kan samle folk i hevn.

I Afghanistan brd ingen seg om telle sivile/militre afghanske tap de frste 4 rene.

Det sier vel litt om respekten vi hadde for motstanderen.

Jepps. Osama ga ordre om at Buddha skulpturene skulle sprenges.

It sucks.

Men hva med alle de bibelske/historiske skattene fra gamle persia som fantes i Irak, og som enten ble solgt, eller sprengt i filler.

Nei. Det var kanskje ikke en direkte ordre om gjre det, men det ble gjort.

Det samme med drap av kvinner og barn:

Nei. Det var kanskje ikke en direkte ordre, men det var en direkte konsekvens av vestens/de kristnes handlinger.

Jeg sier ikke at det er den "eneste" mten forst skepsisen til "Vestlige verdier, likestilling, kvinners rettigheter og demokrati" man jo kan fle i islamske stater, men jeg har en hunch om at innsalget kanskje ikke har vrt det beste. Nr samfunnet de bor i str igjen som knust, valuttaen er devaluert til 1:10.000 i lpet av krigen, og hele statsstrukturen er knust, og man ser vesten sloss for retten til feste og ikke bry seg om hverken nre eller fjrne ting, s KAN det hende at det kanskje ikke er det alle ser p som et ideelt samfunn med respekt for medmennesker.

Og igjen:

Om man setter dette inn i en kristendom/islam kontekst, s blir i alle fall den forstelsen alene til at det er en ulselig vinkling.
skylde p "kultur" nr det vi ser langt p vei er "mennesklige" reaksjoner, blir litt skt.
Er det ingen som husker hvordan vi dyrker vre helter fra 2. verdenskrig 8. og 17. mai lenger?
Eller er det liksom "noe annet"?

Likevel m man skille mange og noen.

I Irak traff jeg en fyr, som etter at vi hadde blitt bedre kjent, spurte:

Hvorfor puler alle franskmenn bikjene sine????

Han kunne ikke fatte det.

Det var s umennesklig!
Velutdanna fyr. Og dette var et vestlig paradoks han ikke kune forst.

Jeg prvde forklare at ingen franskmenn jeg kjenner puler bikjene sine, men da psto han at jeg bare "beskyttet vesten"

La oss snu den p hodet, med stereotyper vi har om "muslimske menn"...

Ja. Det str i Koranen at du kan lyve for fremme Islam. Jippi.
Har noen tenkt om hvor "sant" kristendommen/vesten oppleves nr bombene og kulene dreper ungene deres, til tekster om frihet, likhet, brorskap, likeverd og menneskerettigheter?
Tenk over det
Hadde DU villet stole p noen som SIER slikt mens de gjr som "vi" har gjort?
Mot DIN familie?
Hadde du kunnet reagert voldelig? (Dette er den typiske pasifist-testen, men med motsatt fortegn...)

Bestialske skikker i Sudan eller Saudi-Arabia. Uansett hvor begrunnet de er i islam lokalt, betyr igjen ikke at "alle muslimer".

Akkurat som ikke "alle kristne" mener at kvinnen er underordnet mannen, eller at paven er en halvgud. Eller at alle vantro skal utryddes. SLik det str i det gamle testamentet....

Skal vi se etter brutalitet i koranen, s er det greit lese mosebkene og akopalypsen ogs...

Bibelen er ikke bare bergprekenen....

Og skal man okke seg over det muslimske misjonsbudet, s m man huske det kristne, og hva det har blitt brukt til og forsatt blir brukt til.

Ting m settes i kontekst. P like fot.

Ikke ved fornekte det gale, men for kunne tingt i en sammenheng.

Fr det, er det vanskelig ta en st kaffe og ryke en vannpipe sammen.

Eller servere laks og jordbr.

Alt i alt syns jeg jo det egentlig er rart at jeg kunne g spass trygt og fritt rundt som jeg gjorde i Irak og andre Islamske stater jeg har beskt.

Og jeg tror ikke at uten at man blir reelt eksponert for hverandre (noe som ikke skjer i s stror grad i Norge, siden bde "vi" og "dem" egentlig ikke har s mye reell kontakt), s vil konfliktene bare ke.

Og det vil ikke se ut som det er noe tjene p akseptere forskjellige levesett. Jeg tror at "sivilisasjon" kommer med konomi og stabilitet. I alle fall vel s mye som ved hjelp av kulturelle/ideologiske/filosofiske/politiske ideer. Man frykter som oftest mest det man ikke kjenner.

Og nei:

Jeg er ikke en "snillistisk dust som tror at alle er snille":

Tvert imot tror jeg mennesket, i grupper stort sett finner svrt velmenende grunner til vre svrt ondt, med de beste intensjoner.

Jeg mener ikke det gjr oss s himla mye bedre at vi faktisk dreper fler, bare fordi vi ikke sier hyt at det er det vi skal.... :)

Men all praksis og statistikk er i grunnen ganske entydig, nesten uavhengig av hvor i historien man setter streken.

Er det mer barbarisk "si" at man skal slakte, eller det i alle fall likevel minst like barbarisk bare gjre det, men med andre ord?

Er et "taktisk ml" mer sivilisert "ta ut", enn slakte en jenteskole i Pakistan.

Nr det som i begge tilfeller skjer i praksis er slakte en jenteskole i Pakistan?

Men jeg tror at mennesket som individ, i sammenhenger det fler seg trygg, ofte kanskje ikke er s vrst.

Vi har en tradisjon med se bort fra og avbrutalisere vre egne handlinger og kulturelle grunnlag, som gjr at forstelsesforskjellene mellom kulturene blir ganske store...

P en mte er det nesten enklere med vkingene. De var en gjeng pirater som voldtok, ranet og drepte for Norge. Helt pent. ikke i skjul av "vestlige verdier" men for f mat nok p bordet og unger nok til ta over store deler av europa.

Det er litt skumlere nr det ta over telecom i asia blir presentert slik telenor gjr det (Dette er Bagaladesh, sitat telenor.com):

Grameenphone has been a pioneer in bringing innovative mobile-based solutions to Bangladesh. Notable among these is the Healthline, a 24 hour medical call centre manned by licensed physicians. Other innovations include Studyline, a call centre-based service providing education related information, Mobicash, for electronic purchase of train tickets, Billpay, for paying bills through mobile phones and over 500 community information centres across Bangladesh. These centres bring affordable Internet access and other information based services to people in rural areas.

"We come in peace" hahaha

Og sender alle penga til Norge. :)

Er det noen som tror at innovasjonene kommer herfra? :)

Jeg mener forvrig ikke at det NDVENDIGVIS er galt innvadere Afghanistan eller Irak og slakte noen 100.000 sivile, etterhvert i stor grad med droner, men s lenge vi snakker om det som humanitre og demokratiserende operasjoner, s lager det en slags... forstelsesforskjell. mellom "oss" og "dem" vi dreper.

Likeledes mener jeg ikke at det ndvendigvis er galt at Telenor skal bli et av verdens strste telecom firmaer med 1/4 av jordens befolkning som kunder. Men det er konomi og fortjeneste til Norge, ikke utvikling som er drivkraften. Og det er greit. Men da m vi snakke om det slik da.

Og kanskje vi bare skulle fjrne norsk eksprtloviving av vpen, i stedet for lage paradokser som statseide vpenfirmaer som lager lsninger for kunne omg statens egen lovgivning.

Og kanskje oljesandutvinning og det pumpe ut den siste oljen er bare bra. Men det er ikke det at det er vanskelig og at det er nordmenn som gjr det, som gjr det bra. Med den logikken burde Iran vrt inne p norsk sokkel for lenge siden... :)

Og kanskje det selge norsk laks for 15-20 kr/kg til Kina og kjpe sko til 3kr paret er en god velse i Lre kinesere ikke-kommunisme og vestlige verdier.
Hva vet vel jeg?

Men jeg tror det er viktig om at om man skal kunne mte Breiviks synspunkter p en del omrder, s m vi kontekstualisere oss selv littegranne.

Alt er ikke fotball-VM, 1814-romantikk, Ja Vi Elsker, forstelse av EGEN frihet og "vger alt for Norge". I praksis er verden globalisert. Norge ogs.

Du kan lese mer om tanken bak og ogs sttte oss her:
https://www.indiegogo.com/projects/godtnorsk/x/541483#home
Lik og del (og fyll opp bssa!)
Og om du vil henge med oss p Face og se hvem som flger med p oss, s er dette stedet henge:
https://www.facebook.com/godtnorsknet
Og om du BARE har lyst til gi penger til oss slik at vi kan lage flere filmer, og ikke s mye til Indiegogo, trykk p knappen under.
Takk!
Gunleik Groven
---

Kjre Anders Behring Breivik ?#godtnorsk

Vi ville lage en serie som raljerte med tankene dine, men s at vi mtte lage en "pning" frst.

Her er den!
Vi har startet en kampanje for sette fokus p Gode Norske Verdier.
Og vi tigger etter sttte!

Du kan lese mer om tanken bak og ogs sttte oss her:
https://www.indiegogo.com/projects/godtnorsk/x/541483#home
Lik og del (og fyll opp bssa!)
Og om du vil henge med oss p Face og se hvem som flger med p oss, s er dette stedet henge:
https://www.facebook.com/godtnorsknet
Og om du BARE har lyst til gi penger til oss slik at vi kan lage flere filmer, og ikke s mye til Indiegogo, trykk p knappen under.
Takk!
Gunleik Groven
---

#godtnorsk - 05 - Jvla tiggere!

F dem vekk fra gata!
Og en brukerveileder for arbeidsinnvandrere


Vi har startet en kampanje for sette fokus p Gode Norske Verdier.
Og vi tigger etter sttte!

Du kan lese mer om tanken bak og ogs sttte oss her:
https://www.indiegogo.com/projects/godtnorsk/x/541483#home
Lik og del (og fyll opp bssa!)
Og om du vil henge med oss p Face og se hvem som flger med p oss, s er dette stedet henge:
https://www.facebook.com/godtnorsknet
Og om du BARE har lyst til gi penger til oss slik at vi kan lage flere filmer, og ikke s mye til Indiegogo, trykk p knappen under.
Takk!
Gunleik Groven
---

#godtnorsk - Kampanjen - Nye flgere...

#godtnorsk ser ut til f litt traction, og vi har satt i gang en
innsamlingskampanje for ha rd til lage flere filmer.
Denne med litt bakenforliggende informasjon finner du her

Vi hper at s mange som mulig kan gi 1 euro (eller 100) og dele filmene og komme med innspill.
Alle filmene finner du p:
http://godtnorsk.net
Og p kampanjesidene til Indiegogo.

Blandt fler som har begynt flge oss er Brge Brende

Om du vil gjre som Brge Brende og flge os p twitter, er adressen:
http://twitter.com/gunleik

Om du har lyst til sttte oss i lage flere filmer, men ikke har lyst p betale gebyrer til indiegogo (men bare til PayPal), tar vi ogs i mot sttte p lenken under.

Du kan ogs flge med p oss p Facebook p kampanjesiden.
Like & share! :)

I mellomtiden er vi i gang med 3 nye filmer...

Mvh:
Gunleik Groven

---
http://godtnorsk.net
http://blog.gunleik.com

Sosiale medier?

#godtnorsk -04 - Kjre nye arbeidstager, velkomen til Norge

Kampen for norske kjrneverdier fortsetter med#godtnorsk04
Arbeidslivs-ABC for ferske deltagere i norsk arbeidsliv og samfunn med multikulturell bakgrunn.


Bare dele! :)

Kom gjerne med innspill og inspirasjon til nye filmer!
Ettersom vi har tenkt lage en hel serie av disse filmene, og ikke har statsfinansiering av norgesreklamen, tar vi gjerne mot konomiske bidrag slik at vi kan sette av tid og resurser til nyefilmer om Norske Verdier.

http://www.godtnorsk.net

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

Her og n - Tekst og noter kan lastes ned gratis

Her og n



Dette er en barnesang jeg skrev til snnen min da han var 3 r.
Vi var plutselig langt fra hverandre, og det var vanskelig se nr det ville endres.

Gjennom rene har den blitt natta-sangen for alle ungene mine, og jeg har hatt lyst til prve f den ut til flere, ettersom det er en sang barn ser ut til bli glade i.

Om noe, s handler den om tid?

Tid er ikke penger, eller stress eller tidsklemme.
Tid er det vi gjr den til.
Og tid er den eneste verdienvi alle er fdt med, og som vi helt fritt kan benytte til det vi mener er viktigst. Av og til er det lett glemme at kanskje det aller beste man kan finne p, er sette seg ned sammen og bare vre sammen.

Om du har lyst til kjpe lta, kan du gjre det her: (15 kr, til jeg fr den p iTunes)
Nr du har betalt, blir du sendt til en adresse der du kan laste ned lta.

Om du vil kjpe lta, g til nettstedet:
http://herogna.gunleik.com
Eller trykk p "Kjp n" knappen under.

Om du har problemer med kjpet, vennligst ta kontakt p:
herogna@gunleik.com
jeg har til og med telefon?:)
9666 2111

Om du vil spille den p gitar eller piano, kan du snart laste ned en besifret versjon av notene gratis her.

Konkurranse!

Jeg hadde ogs syntes det hadde vrt morsomt se en mengde Her Og N videoer og bilder.
om du sender dem til meg, kan jeg publisere dem p nettstedet.
Send bilder eller lenker til youtube videoer til:
herogna@gunleik.com

Hadde vrt artig ftt dette p

VG
Dagbladet
Aftenposten
NRK

Om dere har noen ideer, s kjr p!

Mvh:
Gunleik Groven

Caught

Har endelig ftt en samarbeidspartner p distribuere filmene vre til festivaler.
Og dagens film som er klar er Caught.

Det er faenmeg mye styr handtere en slik jobb over til andre, men som en liten premie:
Her kan dere se den



http://blog.gunleik.com/filmwork/caught-2013/

Og her kan dere lese mer om produksjonen.

Hper det faller i smak!

Mvh:
Gunleik

------------------------------------

http://www.godtnorsk.net

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

#godtnorsk - 03







Bare dele! :)

Kom gjerne med innspill og inspirasjon til nye filmer!
Ettersom vi har tenkt lage en hel serie av disse filmene, og ikke har statsfinansiering av norgesreklamen, tar vi gjerne mot konomiske bidrag slik at vi kan sette av tid og resurser til nyefilmer om Norske Verdier.

http://www.godtnorsk.net

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

#godtnorsk - 02






Kom gjerne med innspill og inspirasjon til nye filmer!
Ettersom vi har tenkt lage en hel serie av disse filmene, og ikke har statsfinansiering av norgesreklamen, tar vi gjerne mot konomiske bidrag slik at vi kan sette av tid og resurser til nyefilmer om Norske Verdier.

http://www.godtnorsk.net

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

Get shoot med Kolonihaven og Schrven

#godtnorsk

#kolonihavenfoto

Sitter og leker med kolonihaven om dagen...


Mvh:

Gunleik

---

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

P jobben

I pvente av slikkeligere oppdateringer.

Mvh:

Gunleik

---

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

100 portretter - Ny jobb og sommertilbud!

Jeg har nylig blitt en del av fotograf-fellesskapet Kolonihaven Fotografbyr.
Og feirer med et sommertilbud!

100 portretter!



Og jeg leker litt med tanken rundt "levende stills" til bannere og portretter.
Liker tanken p den blandede formen.



Og etter som jeg jobber med RED Epic og Dragon, er det teknisk ganske greit gjre slike kombo-jobber.

Men s er det det dra ut proppen og komme i gang!

Gjerne barn ogs:

Jeg gjr vanligvis ikke s veldig glam'ete ting, men det meste er morsomt. Si hva du nsker deg!

Sjekk mer av mine bilder her.

S tenkte jeg at en bra mte f dette i gang hadde vrt ta 100 portretter, s her er dealen

1,5 time i eller utenfor studio med meg.

Du fr:
10 bilder velge mellom, ett av dem hyopplselig
Et 10-20 sekunder langt "filmportrett" med deg. Ikke lyd.
Evt et web-banner (hvordan du integrerer det i siden din m du lse selv)

Eksempel p banner-id:



1 hykvalitets trykk opp til A4 strrelse av det bildet du velger.

Normalpris for dette ville vrt 5.000,- + mva.

Men her er jeg har lyst til prve etablere bruk av levende portretter og bannere.

You gotta give some to get some :)

1-10 fr 60% rabatt: (2.500,- ink mva)

11-20 fr 50% rabatt: (3.125,- ink mva)

21-40 fr 40% rabatt (3.750,- ink mva)

41-60 fr 30% rabatt (4.375,- ink mva)

61-100 fr 20% rabatt (5.000,- ink mva)

Jeg har lyst p ha lov til kunne vise frem bildene/filmene i min egen portfolio.
men det er selvsagt helt greit reservere seg mot det.
Mht barn, er ikke dette et sprsml.

Hovedsakelig s gjr jeg location-bilder, og om du nsker det, er det helt topp.
MUA er mulig, men det forutsetter at jeg fr satt sammen 3 shoots i rekkeflge. Det vil bli en merpris p 500 pr session.

Det er noen begrensninger:
Tilbudet er gyldig til 6. Juni eller "s langt lageret rekker", og shooten skal fortrinnsvis gjennomfres fr 1. Juli.
Du fr selvsagt faktura, men oppgjr gjres fortlpende, om ikke annet avtales.
Om du representerer et firma og kommer med 5 eller flere, fr dere ytterlig 20% p de rabatterte prisene. Kvantumsrabatt!
Om du har spesielle nsker, er det viktig at vi snakker om dem p forhnd.
men jeg er alltid pen for ideer og referanser.

Alle reise og evt diettkostnader ifb reise for ta bilder, vil bli dekket av deg.
Det plper ikke reise/diettkostnader for oppdrag i Oslo sentrum.

Shootene kan i prinsippet foreg "nr som helst" p dgnet.

Kontakt meg p:
gunleikgroven@gmail.com eller 9666 2111 for nrmere avtale.

Eller legg meg til p Facebook...

Og ikke nl med dele dette innlegget eller sende dette til venner om du kjenner noen som har bruk for bilder.

Mvh:

Gunleik

---

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

MEr sinne :)

Bonus

Mer Wolf




Bare for holde p "ett bilde om dagen" konseptet.

Liker disse ganske godt.

Gunleik

---

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

Anger management - Wolf magazine

I fjor ble jeg spurt av redaktren i Wolf Magazineom jeg kunne lage en feature for dem.
En stills/video combo som er det de driver med. Film for web, stills for print.

Jeg gjorde et par forsk som vel er mer studier enn noe annet, men jeg tenker det kan vre greit f dem ferdige.

Her er et still fra den frste.

Wolf-relaterte ting kommer jeg til legge ut her.

Gunleik

---

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

Selvmord IV - Frstelinjekontakten - Hvordan identifisere den usynlige?




Jeg har tenkt en del p hvordan jeg skal skrive neste innlegg i denne serien.
Jeg tror at et viktig problem er frstelinjekontakten for folk i krise og prrende og stor mangel p kompetanse i mottaks-leddet.
Og det er jo litt kinkig.

Ofte mener jeg se at temaer der man kritiserer systemer ender i n av tre kategorier:

1.
Private historier om skyldfordeling mellom en sterk og en svak part der hele problematikken blir personfokusert.
"Jeg opplevde xxx", og "S sa hun eller han yyy", og dette frte til zzz.
Og i denne sammenhengen er det mer enn forstelig. Det er voldsomme personlige historier for de som er innvolvert.
Det mest logiske utfallet - om noe - av slike historier er er rettssaker der saksbehandlere blir ansvarliggjort og anklageren enten fr medhold eller taper.
Om de det gjelder da overlever situasjonen de har vrt i.
"J'accuse ...!"

I enkelte sammenhenger, kanskje nyttig nok, men det lager neppe mye forstelse for problemene der forstelsen er ndvendig.

2.
Det konkluderes med at systemet er rttent, og det br avskaffes.

3.
Man slr fast at systemet og de som jobber i det har gode intensjoner, og derfor fungerer systemet ndvendigvis godt.

Det jeg nsker belyse er at:
Jeg setter pris p at vi har et slags system p plass, jeg tror de fleste saksbehandlere er normale, gjerne overarbeidede mennesker som ser s mye ulykke p en dag at det er vanskelig ta inn over seg, og jeg tror p folks gode hensikter. Jeg tror ikke at det er umulig at det finnes "NAVere" og folk som greier manipulere systemet og kanskje til og med at enkelte ser p det som en god overlevelses-strategi. Og jeg tror det er mulig se at systemet i noen grad oppfordrer til det. Og jeg skjnner at kontorer er avhengige av god statistikk for at de skal se ut som de gjr en god jobb, og at det gjres uendelig mange valg p en arbeidsdag som pvirker de man velger for.

Alt dette forstr jeg og aksepterer jeg.

Jeg tror likevel det er sannsynlig at det mangler en del kompetanse i frstelinjeleddet rundt det identifisere folk i reell krise og at det kanskje ikke er rutiner for forhindre at kriser eskalerer til folk passer inn i et "ufrebilde", og identifisere resurser og svakheter rundt en klient/pasient fr han eller hun passer skjemaer man har modeller for.
Og jeg tror at det kan vre et totalt sett forsterkende problem. Ogs p selvmordsstatistikken.

Og med det som en slags innledning, tror jeg det gr komme i gang... :)



Det ser ut til vre en del like erfaringer i det mte frstelinjekontakten i mine egne erfaringer, i det jeg har opplevd p jobb som dokumentarist, det jeg har opplevd som prrende og det jeg fr tilsendt av historier og kommentarer fra andre med erfaringer med "systemet". Her definert som bde NAV og helsetjenesten.

Og det tror jeg kan vre verdt litt fokus...
Jeg tror mye handler om kunnskap. Eller mangel p kunnskap.

Slik det kan synes, virker det som identifiseringen av folk i krise og deres prrende og deres eventuelle hjelpebehov, er litt etter samme mal som man identifiserte hekser under inkvisisjonen.
Binde dem opp i lenker, og kaste dem i havet.
Om du flyter, er du en heks.
Om du synker er du tilgitt som et vanlig menneske.

Og videre:
Om de skulle synke, har man en konkret akutt livreddende tiltaksplan og med litt hell, lykkes man idet.

Litt brutalt, kan det se ut som man nsker at pasienten skal komme inn i et "passende mnster for folk i krise", fr de fr hjelp.
Og dit tror jeg mange ikke nsker g. Da ser de p selvmordet som et bedre alternativ, enten de sliter med personlighetsforstyrrelser eller personlige kriser.

Tore Tnne eksemplet illustrerer i grunnen godt dette poenget.
Jeg tviler rett og slett p at han ville blitt mtt som troverdig om han hadde oppskt NAV. Og jeg kjenner ikke mannen, men forestill deg ta kontakt, enten p dra eller per telefon slik kontaktflaten er i dag i en akutt situasjon.

"Er du arbeidsgiver, tast 5" :) eller hva det er.

Det er opplagt at han hadde behov for hjelp. Og ikke evnet finne den.

Om den antagelsen holder vann, tror jeg det er et poeng se litt p hvordan frstelinjekontakten og hjelpen fungerer for den som tar kontakt.




Jeg tillater meg sakse fra to tilbakemeldinger jeg har ftt:

"Angende dette som har med behandling og hjelp gjre:
I 1998 (tror jeg), kom det et NOU hvor det var fokusert p at det psykiatriske helsevesenet mtte innse at "Pasienten vet alltid mer om sine problemer enn det legen gjr". Jeg tror at mye av problemet med det i f hjelp mr man oppsker hjelpen er at leger ofte gjr en vurdering av alle de tingene ved en person som er urelevante for selve problemet, men som er mest synlige, fr de (om de i det hele tatt) gjr en vurdering av problemet.

Mange (ja, jeg har inngende kjennskap til dette) har opplevd komme til legevakt o.l. og fortvilt ropt pm hjelp grunnet meget selvdestruktive tanker, hvor leger har svart slike ting som: "Du som er s pen, kan ikke ha problemer" eller "Du virker s intelligent og artikulerer deg s godt, at du helt sikkert klarer deg fram til du skal til fastlegen din".

Dermed har man dette med de andre kvalitetene. Nr man har str frem i det offentlige rom med psykiske vansker, opplever mange at deres andre kvaliteter blir usynlige - og de kun bedmmes ut fra ordet "psykisk syk". Men, i kontakt med helsevesen kan man oppleve det motsatte; at de andre kvalitetene overskygger det faktum at de aller fleste har begge deler. Ja, det gr faktisk an vre intelligent og samtidig ha det vanskelig. Det gr an vre pen, og likevel slite. Og omvendt. Det ene utelukker ikke det andre."

Og videre:
"For mange r siden prvde jeg ut en ny strategi da jeg trengte hjelp. Istedenfor si til legevakta at "Jeg vil ta livet mitt" - noe som alltid og uten unntak resulterte i at jeg fikk et klapp p skulderen og "Jaja, det gr nok bra" og avvisning - forskte jeg en gang si "Jeg har tatt livet mitt" der jeg satt smilende foran legen, velkledd og uten noen synlige problemer i det hele tatt... Jeg ble lagt inn p flekken... Hehehehe"


Fra en annen:
"Jeg er enig i at det finnes alt for lite lavterskel tilbud, fr innleggelse p sengeposter er det egentlig bare to ting de undersker: er du i psykose? Eller har du konkrete planer om ta ditt eget liv? Hvis svaret er nei s kan du glemme f noen slags form for akutthjelp. Det er helt feil at man ikke kan ha det uutholdelig smertefullt uten tenke p dden. Ofte har jeg funnet meg selv i en situasjon hvor ting har vrt s tungt at jeg ikke har orket tanken p sitte alene i et eneste minutt til, i disse situasjonene har jeg vrt tvungen til overdrive for f. den hj helpen jeg desperat skrek etter. Over til noe annet, det er ikke slik at man blir forkastet det yeblikket man str frem som psykisk syk, faktisk s er det ingen lett prosess og ske arbeidsavklaring. De aller fleste vil at mennesker skal fungere i em jobb uansett... I dag er det faktisk vanskelig bli akseptert som syk selvom du str frem, ofte blir man ikke trodd, eller s tenker de som jobber i helsevesenet at det ikke er s alvorlig."




Og fra en prrende har jeg en veldig velskrevet historie om bli ignorert i alle ledd, selv der det helt opplagt er selvmordsfare p grunn av historikk.
Jeg hper at det som jeg ble tilsendt vil bli publisert. Jeg tror det er en viktig historie.

Selv har jeg erfaringer bde som prrende, i akutt krise, men i en tilstand der jeg ikke hadde mye innsikt om psykiatri, diagnoser, navigering i hjelpeapparatet og noe srlig annen kunnskap enn at "alle har da opp- og nedturer".Jeg skal skrive noe om egne erfaringer, men det er vanskelig finne en god mte gjre det.

Som dokumentarist og av egen erfaring, har jeg sett hvordan klienter, kontakter og sknader ikke blir registrert, siden de likevel skal avvises. Og jeg har hrt mange historier om slik praksis. Tilstrekkelig til at jeg har begynt tenke at dette kan vre en systematisk praksis for forbedre behandlingsstatistikken hos NAV og helseforetak.
Jeg skal ikke pst med sikkerhet at det er slik, men det skjer likevel i s mange tilfeller at det er verdt se p praksisen rundt registreringen av kontakt med folk i krise og deres prrende. Om det stemmer, gir statistikken et galt bilde av "hvorfor hadde vi ingen indikatorer".

Jeg kan tenke meg at mange IKKE nsker innvolvere prrende i frste omgang, om du f. eks. er suicidal.
Av redsel for miste dem.

For hva er vel poenget med elske noen som likevel vil d?
Det er p en mte bortkastet, ikke sant?

Logikken er uimotsigelig.
Man nsker ikke vre en belastning for eller skremme vekk dem man elsker, og derfor s forteller man ikke hvordan det egentlig er.

Om man fr en kreftdiagnose eller et innfarkt, er det ingen som tror at prrende uten videre er kvalifisert til vre noe annet enn prrende.
Jeg tror det er viktig huske at det samme gjelder ved psykiske kriser. Man blir ikke psykolog av vre sammen med en schizofren... :)




forvente og basere seg p at prrende skal "rise to the occation", er ganske skummelt.


Livskriser inntreffer gjerne i store endringer.
se for seg at en hygravid skal kunne ta seg av en suicidal og samtidig ta vare p andre barn og hverdag uten ekstern hjelp, eller at prrende uten videre skal kunne ha inngende kjenskap til en diagnose eller et depresjonsforlp og samtidig holde resten av sin verden p plass, er ganske brutalt. Og ofte ikke sannsynlig.

Det er viktig innvolvere prrende, men legge det sosiale og praktiske behandlingsansvar p en s lite homogen og langt fra profesjonell gruppe som "prrende" jo er, gir i alle fall en del praktiske problemer.

Av alle disse grunnene, tror jeg det er viktig se p frstelinjekontaket med behandlingsaparatet og komme i en slags samtale om denne.




Akkurat n, tror jeg at jeg bare ber om historier. Og kanskje muligheten til publisere hele eller utdrag av enkelte av de fortellingene som mtte komme.

Det ser ut som at man prver identifisere folk i krise ut fra vanlige "vinner eller taper" kriterier, og jeg tror at det kan fre ganske galt hen.
Problemet er jo nettopp at man ikke kan "se" en som er psykisk syk. Men det finnes kanskje andre indikatorer.





Jeg vil gjerne ha innspill fra folk i behandlingsapparatet ogs.

Jeg ser ingen annen mte komme videre med det jeg tror er et problem, enn at man i alle fall frst snakker om det fra sine forskjellige ststeder.

mvh:
Gunleik Groven

Dette er det 4. innlegget i en serie om selvmord, her er de andre

Selvmord I - Innledning
Selvmord II - det refulle selvdrap
Selvmord II - "Psykisk syk" angst og penhet

---
http://blog.gunleik.com
http://hiddenlust.net

@ Saatchi & Saatchi:

https://www.saatchiart.com/account/artworks/702736

MDG

Selvmord III - "Psykisk syk", angst og om det st frem - for ofte s er det ikke s farlig.




"Psykisk syk". Det er et betent begrep.

Begrepet dekker en rekke kliniske og mentale tilstander og en gruppe mennesker som spenner fra toppledere og statsministere til mennesker uten nettverk og egen evne, materielt eller mentalt - til ta seg av seg selv. Det behver ikke vre en permanent tilstand, og det kan vre det.

Det settes likevel gjerne likhetstegn mellom det vre psykisk syk, og det vre generelt dysfunksjonell, p tross av at vi "alle vet" at mange mennesker vi beundrer, har vist seg ha varierende grader av psykiske problemer av forskjellig art. Kliniske og ikke-kliniske.
Gruppen er like homogen og skremmende som "Nordmann med fremmedkulturell bakgrunn". Og begrepet er like presist.

Nr det gjelder andre sykdommer, er vi mer presise. Vi makter f. eks. skille mellom fflekk-kreft, lunge-kreft, endetarms-kreft, brystkreft og prostatakreft. Og p tross av at jeg ikke er noen kliniker, har jeg en forestilling om at behandlingsformen er ulik, selv om alt er forskjellige kreftformer.

Nr jeg tenker p en som er psykisk syk, tenker jeg automatisk p Prozac og litt slve mennesker eller skruller som tror de er andre enn den de er.
Dette p tross av jeg vet svrt godt at det ikke ndvendigvis er en slik sammenheng.

Jeg har ingen automatikk i hvordan jeg vurderer funksjonsnivet til en som har kreft.
Nr det gjelder en som er "psykisk syk" eller "sliter".
Det er vagt, skremmende og uforutsigbart. Vi liker det ikke. Det er belastende. Ogs p omrder som ikke flger av lidelsen.

Et sprsml som blir reist i Aftenpostens artikler er blandt annet: Hvorfor plukker vi det ikke opp? Og hvorfor str ikke folk frem?
Og jeg tror at svaret til dels kan vre: Fordi det er en strre belastning st frem og bli stemplet som ubrukelig, enn slite med sitt s lenge det funker og f beholde funksjonen som samfunnsnyttig og kanskje til og med resurssterk p sine omrder.

Man kan oppleve at man blir satt i bs med grupper man ikke nsker sammenligne seg med og grupper man ikke fler man har noen tilknytning til.
st frem, kan virke som en mte sikte seg inn p et liv som sosialklient eller ufretrygded. Og dit tror jeg det er mange som egentlig ikke nsker komme.
Mange frykter at de blir fratatt retten til bli sett p som noe mer enn "psykisk syk" om de str frem. Og lidelser som fobier kan vre s snurrige og "teite" at de ikke engang er troverdige.



Om man hadde begynt se p psykiske lidelser mer som et handicap enn en sosialt diskvalifiserende tilstand, tror jeg mye kunne endret seg.

Variasjonen i funksjonsgrad og symptomer er s stor at det avskrive alle med psykiske lidelser, blir en ganske forsterkende mekanikk i forhold til f. eks. selvmordstematikken. I tillegg er det samfunnskonomisk teit. Det er dyrt f p mennesker og dumt ta fra folk arbeidsevnen og ikke ta imot de bidragene de kan komme med.

Reaksjonene bunner vel frst og fremst i mangel p kunnskap, og hemmelighetskremmeriet i seg selv.
Vi ser skjeldent pen og erkjent psykisk lidelse fr "det er for sent". Vi blir ikke kjent med det fr tilstanden har blitt s alvorlig at den ikke lar seg skjule.
Hemmeligholdet forsterker alts oppfatningen av hva det innebrer vre psykisk syk fordi de vi fr se, er s drlige at det blir skremmende.

Den andre har med hjelpeapparatet gjre, og dette skal jeg komme tilbake til. Men det kan vre ganske vanskelig bli hrt, selv om man har kommet til den erkjennelsen at noe er galt. Om man ikke har midler til privat behandling, kan det ta lang tid bli trodd, og uansett fr man ikke behandling fr det har lpt s lang tid at det som kanskje kunne blitt en bulk, kan ha ftt utvikle seg til en katastrofe.

Du fr ikke hjelp av det offentlige fr du erkjenner deg selv som suicidal. Og det er en erkjennelse man gjerne ikke vil gjre for seg selv. Langt mindre familie og venner. Og ofte tror jeg ikke folk ndvendigvis var suicidale selvskadere i utgangspunktet. Likevel er det er frst nr du oppfyller dette kriteriet du har en udiskutabel rett p hjelp.
Da er gjerne s mye rundt deg delagt at det kan fles som det nesten ikke er noe poeng i prve f hjelp lenger.
Forigjen ta parallellen til kreft:
Det hadde vrt som om du ikke hadde rett p behandling fr tilstanden var definert som terminal.
De fleste ville vre enige om at det er lovlig sent.

Nr det gjelder mental helse, har vi ikke noe opplagt lavterskeltilbud for behandle "mindre kutt og skader med fare for innfeksjon".




Psykiske lidelser er skremmende, fordi de ikke er rasjonelle. Selv der det kan vre rasjonelle sammenhenger mellom lidelse og resultat.
Og den som lider av dem kan godt vre klar over at lidelsen i seg selv ikke er rasjonell og p tross av lidelsen likevel i hovedsak handle rasjonelt. Innrette seg slik at man i all hovedsak blir symptomfri.
En psykisk lidelse, er ikke ndvendigvis i alle sammenhnger en "lidelse", fr den blir en dominerende del av ens liv.
Ingen nsker skremme bort den og de man elsker og har og tar ansvar for i det daglige. Eller lage problemer p arbeidsplassen eller ikke f utfre de arbeidsoppgavenene og vre i det arbeidsmiljet og i de sosiale settingene man har som seg selv, ikke som "syk". Settinger som kanskje kan vre "friplassen" fra negativt fokus.

Tilbake til sammenligningen med "normale" Handicap.
En hovedforskjell er at "det ikke synes", og det gjr det vanskeligere akseptere at noe man ikke kan "skjerpe seg fra" er galt.

Om et menneske mister benene, gjr det ikke at han eller hun ikke kan fungere som revisor, eie hus og ha familie.
Det kan vre utfordrende klatre i fjell, og nettopp derfor velger noen gjre dette. Men stille som en generell betingelse for aksept som et nyttig menneske at man har klatret Mount Everest uten ben...
De fleste vil vre enige om at det er urimelig.

Om jeg skal tro det jeg leser, er angst, fobier og depresjon de mest utbredte lidelsene. Depresjon kan ofte (slettes ikke alltid, men likevel ofte) vre et resultat av andre tilstander nr tilstanden fr en avgjrende negativ innvirkning p livet ditt og dette er ting du ikke makter "skjerpe deg" fra eller finner andre som kan hjelpe deg med. Resultatet kan vre fatalt, men lidelsen i seg selv behver ikke vre s alvorlig. Dette er noe vi ofte ikke tenker p. En tilstand behver faktisk ikke vre alvorlig isolert sett.
Igjen: Jeg sier ikke at "alle psykiske lidelser" ikke er alvorlige, men at det i noen tilfeller kan vre mindre lidelser eller "funksjonssvikt/handicap" som forvrrer tilstanden til den blir alvorlig, om man ikke fr hjelp med den. Men har man ikke resurser til delegere vekk problemet eller kjpe profesjonell hjelp, kan det som i utgangspunktet er en liten og gjerne skambefengt funksjonsfeil f utvikle seg til et suicidalt problem.




Jeg har hatt en runde med psykologer i forbindelse med det som kan kalles en depressiv reaksjon, og det beste rdet jeg fikk var:
Gjr det som gjr deg glad. Ikke gjr det som gjr deg trist.

Et enkelt og godt rd som lser det meste. Om det lar seg flge.

Og som ikke gjr meg ute av stand til vre pappa, ta bilder, jobbe, undervise, kjre etc.

Vi har en ide om at man skal konfrontere sine spkelser. Klatre opp Mount Everest om man ikke har ben, leke med edderkopper om man har araknofobi.
Og for alt jeg vet, kan det vre den rette mten for enkelte, og srlig om de ikke str alene med det skulle overvinne en angst eller fobi.

For andre, kan det vre enklere unng det som gjr en deprimert, om det er ting som er unngelige, enten ved hjelp av andre eller fordi det ikke pvirker dagliglivet, s blir man ikke deprimert, da.

Jeg har en venn som m trke av stolseter fr han setter seg, helst gr p rerstaurant med eget bestikk og vasker seg p hendene etter ha tatt folk i hnden.
Det diskvalifiserer ham ikke som far og oppfinner. Det bare gjr enkelte situasjoner vanskelige, s han sker unng dem. Eller lser dem. Med eget bestikk.

Andre har magiske datoer og kan bare g p annenhver brosten.

Oddities som ikke kvalifiserer for akutt innleggelse. Man kan leve med det.
Jeg kjenner folk som lever godt med mye tyngre diagnoser enn disse eksemplene.

Selv folk med psykiske avvik, nsker ikke fokusere alt p de negative tingene i livet.
"Tenk positivt" er et rdende mantra.
Og det er vanskelig forklare at det ikke er noe i veien for kunne ha det godt under en kritisk depresjon. Det henger ikke p greip.

Men slike tilstander kan bli alvorlige om det ikke finnes lsninger p de tingene man har angst eller fobi for. Og slik sett kan det som i utgangspunktet bare er en srhet f utvikle seg til en tung depresjon, om man ikke fr hjelp av ett eller annet slag. Enten ved at man delegerer bort det man har angst for, unngr det, eller fr hjelp til lse det slik at angst-tilstanden forsvinner.

Tilstander er ikke "lidelser" fr de blir akkurat det, og nr de frst har ftt utvikle seg til en lidelse og man kanskje ikke greier skjule tilstanden lenger og man skjnner at man m f hjelp, s settes det i gang en prosess som kan oppleves som og som faktisk ogs kan vre ganske destruktiv for "resten av livet". Fordi man blir sett ut fra at man er "psykisk syk", mens selve lidelsen kanskje i utgangspunktet var at det var enkelte dagligdagse ting man ikke mestret. Da kan tilstanden ha blitt s alvorlig at man fr behandling for symptomene, ikke det som forrsaket dem.

Det settes ogs gjerne likhetstegn mellom det ha en angstlidelse og det vre "redd for alt". Og sosial angst.
Kort sagt: Det er ofte ikke tilfelle.

Men symptomene, om de fr utvikle seg til en suicidal depresjon, kan synes ganske altomfattende.
Og likevel er det mulig ha svrt gode perioder, selv midt i en depresjon. Ikke alltid, men det er mulig.
Og akkurat det, som mange andre ting "passer ikke" med folks oppfattelse av en depressiv tilstand.
Den syke passer ikke inn i bildet vi har av en som har problemer.
Forvirrende...



En annen setning jeg husker fra mtene med psykologer er:
Folk har stort sett ganske god greie p hva det er som gjr dem drlige, om de ikke lider av kliniske tilstander eller av personlighetsforstyrrelser.

Om dette stemmer, tror jeg det er en viktig ting huske p ogs for hjelpeapparat og prrende.

Det kan vre en p alle mter dyr lsning sette folk p medisinering, ta fra mennesker arbeidsmuligheter og avskrive folk, om lidelsen kanskje bestr i noe s enkelt og daglidags som at man er redd for skjemaer p papir. Men det kan vre et problem som frer med seg en del praktiske utfordringer og hendelsesforlp som kan bli ganske deprimerende og i siste instans trigge selvmordstanker og suicidal adferd.

Samfunnskonomisk er Altinn.no eller hjelp med selvangivelsen en bedre lsning, tror jeg. :)

Om vi kan finne mter ikke krise-maksimere marginale lidelser og ikke avskrive folk med psykiske tilstander fra andre omrder enn der de ikke fungerer, tror jeg vi hadde sett langt frre depressive reaksjoner.
Og selvmord.

Jeg tror det er viktig skille litt:
Det er ikke en psykisk lidelse vre fattig, men det kan fre til det.
Det er ikke en psykisk lidelse bli skilt eller p andre mter miste folk man er glad i, men det kan fre til det.
Det er ikke en psykisk lidelse miste sitt omdmme, men det kan fre til det
Det er ikke en psykisk lidelse ha avhegighetstendenser, men det kan fre til det (Gambling ser vi jo ofte opp til, s lenge folk ikke spiller seg fra grd og grunn...)
Det er ikke ndvendigvis en psykisk lidelse ha angst eller fobi, men det kan fre til det.
Det er ikke ndvendigvis en psykisk lidelse ha symptomer p handlingsmnstre som er identifiserbare i psykiske lidelser, men de kan fre til det

Listen kunne fortsatt.
Noe av det problematiske med mange av de kjente triggerene til depressive lidelser er at de ikke er akseptable, og ofte er tilstanden objektivt sett selvforskyldt.
Tanken om at: Hvorfor skal jeg plage andre med dette nr jeg bare kunne ha gjort noe med det selv, er nok ganske sterk.

Samfunnet vrt belnner oss for holde problemer skjult. "Vi" liker ikke problemer. Selv om de fleste har dem. "Vi" liker suksess og vellykkethet.
Suksess er tillitsskapende, problemer er det ikke.

Vi liker at Petter Northug gr fort p ski. S til de grader at vi ikke tenker oss at han kan kjre i fylla og gr i nasjonalt sjokk nr han gjr det likevel.
VI identifiserer suksess som en "hel ting". Og har liten aksept for at folk kan vre bde resurssterke og resurssvake.

Det er ikke noen motsetning mellom greie bygge opp bedrifter, lede land, skrive flott musikk, gjre gode handlinger, engasjere masse mennesker, vre en samfunnsresurs eller bare rett og slett skjte jobben og familien og ha psykiske eller andre irrasjonelle lidelser eller trekk.
Historisk sett: Snarere tvert imot.

Men da passer man ikke lenger inn i den sosiale formelen.
Det er stor forskjell p hvordan man risikerer bli definert, om man str frem.



Nr en p alle mter resurssterk, sukssessrik og vellykket (sett utenfra) mann som Tore Tnnevelger ta sitt eget liv frem for " st frem som en som sliter med suicidale tanker", er det en grei illustrasjon p det fallet mange frykter, ved st frem. Og om man ikke gjr alvor av det, blir det bare en "trussel for f fred".

Og det tror jeg er en viktig grunn til at vi ikke fr vite noe "fr det er for sent", nr resurssterke mennesker tar livet av seg.

Jeg vet ingen annen mte komme i inngrep med det problemet at mange er skjult og til dels svrt syke, enn at man begynner akseptere paradoksale tilstander, og pner for ogs yte "lett" hjelp, fr ting har ftt utvikle seg til et "tungt" problem.

Men veien dit er lang.
Homofilieksemplet gir nok en gang hp.
Det samme gjr det at Bondevik fikk fortsette som statsminister og resursperson etter en depressiv hendelse.

Gunleik Groven

dette er det 3. innlegget i en serie.
De to foregende er her:
Selvmord I - Innledning
Selvmord II - Det refulle selvmord
Selvmord IV - Hva Hva kan gjres med frstelinjekontakten?

---

http://blog.gunleik.com
Http://hiddenlust.net

Selvmord II - Det refulle selvdrap



Dette er del II i en serie med tanker rundt selvmord. Del I er her.

rsaken til at jeg har nsket innvolvere meg i denne debatten, er at jeg har barn.
Og det er den samme rsaken til at jeg s langt har latt vre.

Som barn var jeg utsatt for mobbing i perioder, uten at jeg vil definere meg selv som mobbeoffer av den grunn. Noe av det var relatert til valg mine foreldre gjorde.
Jeg er oppmerksom p det problemet.
Jeg har ikke et nske om gjre valg som utsetter mine barn for problemer.

Og samtidig er jeg ganske sikker p at mine foreldre hverken skjnte eller kjente til at jeg planla ta livet av meg da jeg var 7.
I retrospekt er det heller ikke veldig forstelig for meg selv. Men logikken var enkel:
Jeg flte at jeg var i en hpls og umulig situasjon jeg ikke hadde styring over, og at det gjre noe "annet" med situasjonen ville fre til s store ulemper og umuligheter for de jeg var glad i, at jeg oppfattet dem som utenkelige, ulovlige og umulige. Alts ble selvmord en utvei. Mest som en fantasi, men likevel. Jeg visste at jeg kunne d og jeg tenkte at det ville lse det meste av de problemene jeg s.

Jeg sparte til og kjpte et pengeskrin med min egen helt private nkkel.
Deretter gikk jeg ned i skolens kjeller og stjal amoniakk fra vaskerommet. I flere omganger. Tappet litt og litt p tomme glass hjemmefra, puttet det i ranselen og la flaskene i pengeskrinet. Slik at jeg kunne drikke det, om ting ble for umulige bre.
Valget av selvmordsform var neppe spesielt behagelig eller i ettertid sett: srlig gjennomtenkt, men jeg kjente til at et barn hadde ddd av skadene ved drikke amoniakk. Jeg antar det var logikken bak valget. Det var prvd og tilgjengelig.

Det interessante er at ved ha kunnskapen om at jeg hadde den bakveien (i tillegg til skulking og forsvinne p andre mter) kom jeg meg gjennom dagene.
Litt ironisk sagt, tok jeg ikke livet av meg fordi jeg skjnte at jeg kunne.

Jeg er egentlig ikke s interessert i diskutere rsakene til at det ble slik. Ensomhet og mangel p tilhrlighet er i grunnen greie nok stikkord. Og det endret seg. Jeg fikk det fint der vi bodde til slutt.
Jeg tror ikke jeg hadde noen spesielt vanskelig barndom der jeg vokste opp. Det gikk over. Og det er ogs en viktig lrdom.

Men akkurat det vite at en 7-ring kan g alvorlig inn i denne typen tankerekker og "ta ansvar for sin egen situasjon" med denne formen for logikk, gjr at jeg tenker at den debatten som er blitt reist er viktig bidra til likevel.

Jeg tror hverken jeg selv eller noen rundt meg s p meg som et typisk "mobbeoffer". Jeg var aktiv i mange sammenhenger, lekte i gaten og var ikke uten sosial kontakt. Jeg var skolesterk og heller under- enn overstimulert i skolesammenheng. Foreldrene mine drakk ikke, jeg var ikke utsatt for overgrep hjemme eller i de sammenhngene jeg oppholdt meg og begge mine foreldre hadde forholdsvis vellykkede karrierer. Det var rett og slett ingen "typiske" indikatorer for at jeg skulle se p selvmord som en logisk utvei.

P tross av alt det objektivt gode, opplevde jeg likevel tilvrelsen som ubegripelig og ensom og s ingen gode mter komme ut av den situasjonen. Og jeg opplevde situasjonen som i stor grad selvforskyldt. Og det er til og med ikke utenkelig at den var det. Jeg har alltid hatt en grad av arroganse i meg. Det er ikke alltid like sjarmerende.
Men kort sagt: "Det vite at jeg kunne d, var det som ga meg frihet til leve".
Ganske skremmende fra en 7-ring. Ikke tanker, ansvarstagende og rasjonaler jeg i alle fall nsker at barn skal bale med.

Jeg tror likevel at om jeg kunne tenke i slike baner, er det mange som kan det. Uten at de ndvendigvis hrer hjemme i gruppen som klinisk sett er "psykisk syke".
Jeg har et nske om at denne typen ensomhet og rasjonale skal kunne snakkes om og kanskje plukkes opp, nr den intreffer hos barn og voksne. Det hadde vrt nskelig og kanskje i noen grad preventivt.

Og med dette som innledning, kommer jeg endelig frem til temaet:




Hvordan ser vi p selvmord?

Det blir ofte satt likhetstegn mellom skam, klinisk depresjon eller psykisk syke og selvmord. Og med god grunn.
Men jeg tror det er en forenkling bare se der. Begrepene er i beste fall vage og uhndterlige.
Om det skal vre noen ting hente i en debatt, br den ske vre oppklarende. Poenget med disse skribleriene er prve vre de-mystifiserende p omrder jeg tenker at jeg kan bidra. Og s hper jeg at andre kan bidra p andre omrder og med andre vinklinger. Mitt erfaringsgrunnlag er relativt spinkelt.

Jeg tror et godt sted begynne se etter noen forklaringer er i det sosialt aksepterte selvmordet eller:


"Det refulle selvdrap"
Umiddelbart virker kanskje den tanken lite forenlig med slik vi er oppdratt til tro at vi tenker om selvmord.
Ingen blir gjort mer narr av etter 2. verdenskrig enn Kamikazepilotene som bevisst tok sitt eget liv og dela eget krigsmateriell for nasjonens og Keiserens skyld ellerjapanske soldater som begikk sepukku/harakiri nr de ble tatt til fange.

Det tilfellet av masseselvmord som gjorde strst inntrykk p meg da jeg vokste opp, var "The Jonestown masacre".Tusen dde p ett dgn. Mennesker tok livet av seg selv og sine barn av rsaker vi ikke har noen som helst sosial aksept for. Ironisk nok ser rasjonalen ut til ha vrt at de gjorde det for beskytte sitt eget samfunn. Og for beskytte seg selv fra "en trussel utenfra", utslettet de seg selv.

Den logiske bristen er penbar og vi vil gjerne forklare handlingene med galskap/psykiske lidelser, masse-suggesjon og virkelighetsforstyrrelser, men kanskje det er mulig se p handlingene i et lys som gjr dem skremmende forstelige, selv med bakgrunn i vr egen kultur. Forstelige om enn ikke nskelige.

Mytene vre er fylt opp med situasjoner der det gjres likhetstegn mellom selvmord og re, s lenge selvmordet utfres i en sammenheng vi er oppdratt til akseptere sosialt og historisk.

re er artig. Vi snakker gjerne om absurde resbegrep og reshandlinger i andre kulturer. Min pstand er at re - selv om vi ikke lenger repekterer selve ordet, er en vel s viktig faktor i det norske samfunnet som samfunn jeg har beskt i midt-sten, nord-afrika og asia. Samfunn med res-kodekser vi ikke liker sammenligne oss med. Men det at vi ikke liker sammenligne oss med dem, betyr ikke at sammenligningene er irrelevante. Vi setter vr re i andre ting, men det betyr ikke at vi ikke er opptatt av re, sosial aksept, beundring og konformitet.

S langt jeg kan komme p, er det hovedsakelig 4 typer selvdrap vi som samfunn har respekt for, to av dem er der det omtales som " gi sitt liv", i stedet for "ta sitt liv". Den tredje og fjerde er grensetilfeller, men i de rette sammenhenger, blir det betraktet som mer refullt enn skambelagt og uforstelig.

1. ofre seg for venner/samfunn/et strre gode/en refull sak
2. oppgi sitt eget liv for beskytte en viktig hemmelighet

Til slutt, de to tidvis vanskelige:
3. gi sitt eget liv fordi man er i veien for andres ve og vel, eller fordi det som flger med en, lager problemer for ens nrmeste eller rett og slett ubehag for samfunnet om man fortsatt er i live.
4. Sorg eller hevn som forrsaker ens egen dd.

Det ironiske med disse eksemplene, er at de er sosialt velfunderte, begrunnede og i mange sammenhenger hyllet og satt pris p, mens "vanlige" eller "sm" selvmord utelukkende flges av skyld, forvirring og skam. Ikke desto mindre str de overnevnte fortellingene veldig sterkt i vrt samfunn. Jeg skal diskutere dem enkeltvis.


Ronny ofrer seg for at Harry skal kunne vinne.

1. ofre seg for venner/samfunn/et strre gode/en refull sak
Dette er den mest "uproblematiske" formen for selvdrap, som ofte hylles i medier og av samfunnet og gr tvers gjennom vr kulturs mytologi bde for barn og voksne.


Jeg s "Harry Potter og De Vises Sten" sammen med ungene nylig. I den avgjrende kampen - trollmanns-sjakken, ofrerRonny Wiltersen seg for at Harry skal kunne gjre trekket som setter Voldermort sjakk-matt. Det er vanskelig ikke se at dette kommuniserer godt med barn.

Det refullet offeret av eget liv str sterkt i nasjonalsangen vr og i de nasjonsbyggende mytene.

Brannmenn som lper inn i brennende hus for redde liv. Mennesker som hopper ut i iskaldt vann av samme rsak. Soldater som blir satt i eksistensielle valgsituasjoner der avveiningen str mellom eget liv og gruppens.

Vi hater tanken p selvmordsbombere, men nr norske soldater faller (tragisk, men dessverre: forutsigbart nok) i krigslingnende handlinger i ikke-kriger rundt i verden, tas de imot som helter fordi de "dde for oss". Tanken om gi sitt eget liv for andre str rett og slett ganske sterkt bde i samfunnet og i religionen i alle fall jeg er flasket opp p.


James Brady kastet seg foran Ronald Reagan og tok kulene som var ment for presidenten.

Dr Zhivago som setter seg p atombomben og gir sitt liv for kunne utlse den.
Jesus p korset.
Jeanne D'arc

Logikken str ogs sterkt i mange spill og sosiale leker. ofre seg selv for de som "er p lag" er en viktig del av vr kulturforstelse.

Jeg er flasket opp p 2. verdenskrigs- og kaldkrigs-historier om helter som bevisst ga sitt eget liv for f venner eller familie eller nasjonen fri. Tanken om at man kan gi sitt liv for et strre gode str sterkt, og logikken er ikke ulik for den det gjelder, enten de dr for saker vi "liker" og mener er "sosialt akseptable", eller de er villige til d for saker vi ikke setter pris p eller rent ut forakter. For ikke spore av diskusjonen skal jeg ikke g inn p for mange eksempler. Det jeg vil ppeke, er fellesnevneren: gi sitt liv for samfunnet man sker beskytte.
Dette synes vre en svrt akseptert form for selvdrap.

2. ta livet av seg for beskytte en hemmelighet
Denne tanken har mye til felles med den over, men jeg velger separere dem.
Igjen er jeg flasket opp med agenter som lp rundt med selvmordspiller "i tilfelle de ble tatt" og som var villige til benytte dem.
Fra diktaturene har vi hrt et utall historier om folk som har tatt sitt eget liv for beskytte folk p flukt, hemmeligheter de kjenner til og ting "vi respekterer".

Interessant nok blir "fiender" som benytter den samme logikken sett p som fanatiske grninger, selv om jeg har vanskelig for se at det er noen stor forskjell i rasjonalen bak handlingen.
Jeg har ikke noe politisk motiv for ppeke dette. Men vil bare vise at den samme handlingen og det samme tankemnsteret og den samme logikken blir lest helt ulikt ut fra hvilket samfunn/hvilken flokk vi tilhrer. Selve handlingen tror jeg er ganske menneskelig. Og en ekstrem konsekvens av "prisen vi m vre villige til betale for leve i et sivilisert samfunn".



3. ta sitt eget liv fordi man er i veien for andres ve og vel
Mer enn de to andre eksemplene, er dette problematisk. Men det str likevel sterkt og det ta liv for at man (fler at man) er til hinder for andre er en betent diskusjon. Men logikken i at noen m ofres fordi de har blitt ubehagelige eller i veien og for at andre skal ha det godt eller "utviklingen", str sterkt. Ogs i vr egen kultur.
Vi liker ikke "daukjtt".

Alle kjenner historien om "Gamlingeberget".
Berget der de gamle i et samfunn kunne kaste seg ut og d, nr de var blitt s syke at de var blitt en netto-belastning for samfunnene de levde i.
Tilsvarende lsninger, samt mer asisterte mter "d av seg selv p" har sttt og str i noen grad sterkt bde i nre og fjrne kulturer til vr egen.
Eksempler her blir gjerne betente. Men logikken bak denne typen selvdrap er i de rette sammenhenger akseptert og tidvis sett p som rerik.

I mange av Agatha Christies romaner, lar hun den skyldige g ut i et eget rom "To do the honorable thing" nr han eller hun er avslrt.


4. Hevn og sorg
Igjen er disse eksemplene vanskeligere komme med uten at dette avspores til en politisk diskusjon. S jeg skal vre generell.
Det er vanskelig se for seg fortellerkunsten uten historier basert p hevnmotiver der helten er villig til og av og til oppnr ofre sitt eget liv for oppn hevn.
Kulturelt str "ye for ye" sterkt. Ogs nr man skal hevne seg p seg selv.



Fr jeg gr videre i diskusjonen rundt selvmord, er det viktig understreke at:
Disse innleggene ikke er ute etter "ta fra oss helter" eller diskreditere mennesker som har gitt sine liv for saker vi oppfatter som gode.

Det jeg har villet vise i denne delen er at:
Selvmordet str sterkt som en sosialt akseptabel og ofte nskelig eller forventet handling, gitt at selvmordet passer med de verdiene vi mener er viktige og riktige.

Det jeg vil foresl at man ogs ser p i rsaks-sammenhengen, er at det ikke er totalt umulig at mye av den samme logikken kan ligge til grunn for mange selvmord, selv om "vi som samfunn" ikke aksepterer premissene til den suicidale, og derfor foretrekker se p ham eller henne som "psykisk syk" eller deprimert.



Jeg vil bare stille sprsmlet om det rett og slett er en form for sammenheng mellom kulturelle fenomener og heltedyrkelse p den ene siden, og det se p selvmord som en lsning i situasjoner der den det gjelder ser situasjonen som tilsvarende paradoksal, ekstrem og ulselig som i eksemplene over.

Jeg pstr heller ikke at "res-selvdrapet" er en ukjent problematikk. Eller at dette er den eneste formen for selvdrap.Tvert imot.
Men siden den er "enkel og hndfast" er det lett se bort fra det, spesielt nr vi ikke har sosial aksept for det den som tar livet av seg har satt sin re i.
Da er "psykisk syk" og evt anti-depresiva en enklere samfunnserfaring og lsning, enn det g inn se p hvordan logikken oppstr.
Det er paradokser tilknyttet selvmord. Og paradokser kan ikke ndvendigvis lses, men det hjelper lite se p dem som "ferdig snakka".

Og som homofili-eksemplet, s kan ting endre seg over tid.
Det er i alle fall frre som opplever at det vre homofil er noe som gjr en til en sosial belastning for seg selv og sin familie n, enn det var for 30 r siden, da KrF legenden Kre Kristiansen kunne sitte pent i debattprogrammer og si at homofile ikke hade livets rett.

Det er ogs interesaant at det ta opp paradokser, fort blir til en diskusjon om skyld-deling.
Folk er stort sett snille og velmenende i det de gjr. Skyld-deling tror jeg i stor grad er en blindvei. Det er alt nok skyld og skam asosiert med temaet.

Gunleik Groven

Dette er del II i en serie om selvmord.
De andre innleggene finner du her:

Selvmord I - Innledning
Selvmord III - "psykisk syk", angst og om det st frem - for ofte er det ikke s farlig
Selvmord IV - Hva kan gjres med frstelinjekontakten?

---

http://blog.gunleik.com
http://hiddenlust.net

Selvmord I - Innledning




Aftenposten og nrk har i det siste satt fokus p selvmord og psykisk helse.
Med et spesielt fokus p yngre og resurssterke menn.

Her er noen av sakene:

Fra NRK:
Her er en oversikt over sakene

Fra Aftenposten:

Nettavisen:

Mye er sikkert trigget av at den nye regjerningen nsker sette fokus p tiltak mot selvmord og psykisk helse. Og det er bra.

Da jeg frst begynte lese/hre om disse tingene, kastet jeg meg over tastaturet og skrev en "kronikk".
Alt i alt var den ganske rrete og prvde dekke over for mye i en lang setning... :)


Temaene psykisk helse og selvmord er kort sagt "ganske store", og temaene toucher inn p mange tabuer, dilemmaer og paradokser.
Forlpet frem til " bli suicidal" er sikkert ganske individuelt, selv om det endelige resultatet er sammenfallende:
Flelsen av at det er bedre, gjerne for de rundt deg ogs, om du er dd enn levende.

Selvmord er et symptom p en situasjon. Men det er neppe noe entydig svar p hvordan man kommer dit.
Og problemet med diskutere selvmord, er at mange av de situasjonene som leder til selvmordstanker og depresjoner isolert sett ogs kan vre sosialt uakseptable, gjerne selvforskyldte og "ferdig snakka" i det offentlige rom. Samfunnet har tatt stilling til problemene og avsagt sin dom: De er ikke akseptable som problemrsaker.

Hensikten med skrive disse artiklene, er bidra i det jeg hper blir en pen diskusjon, men jeg tror det er mange temaer man m belyse om man vil komme noe nrmere en forstelse av hvordan man kommer i ingrep med problemet.

Det er to store problem med gjre dette til en "jeg" eller "han" eller "hun" historie.
For det frste er langt fra alt jeg tenker p og nsker skrive om basert i egne erfaringer. Og jeg nsker ikke identifisere meg selv eller andre i mye av det jeg skriver om.
Etter 45 r har jeg sett, vrt del i og opplevd perifert og nrt spass mange som valgte g ut av livet og forskjeller p veien dit, at jeg tror nettopp det: Mangfoldet i rsaker er viktig belyse.
Det er ikke noen entydig "psykisk syk" vei som ender i et selvmordsforsk.
Det er egentlig - prinsipielt - mindre interessant se p "personlige overgrep" og fordele skyld og re, enn diskutere det strre bildet. I alle fall for meg.

Det andre er at en slik vinkling som oftest bare trigger empati (i beste fall) for den spesifikke situasjonen, mens det jeg nsker er bidra til er en samfunnsdebatt. (haha. Det var jo ambisist, men likevel).
Selvmord kan vre uttrykk for den endelige selvstraff. Kandidaten har dmt seg selv til dden for sin avskyelige fremtid, tilvrelse eller status. All selvmedlidenhet er bote, og andres medlidenhet kan virke forsterkende p den individuelle casen. Det det er mest behov for etter mitt syn, om man vil tendensen til livs, er faglig debatt i mange ledd og mange instanser.

Jeg er ikke fagperson, men jeg kan kanskje bidra med noen innspill.
Jeg tror det er viktig diskutere en del paradokser, for kunne komme nrmere i en diskusjon om det paradokset selvmord i mange tilfeller er.

I tillegg til ultimate rsaker som ensomhet, mangel p tilhrlighet, tristhet, forvirring og "psykisk sykdom", kan det ogs vre en "helt rasjonell" flelse av at det eneste "riktige" gjre i den situasjonen man har kommet, er "ta ansvar" og foreta en form for sosialt harakiri for innrmme sin egen mislykkethet p ett eller flere omrder.
Man tar rett og slett sin straff for sine ikke-sosialt akseptable handlinger og status. Og trenger hverken vre klinisk sett psykisk syk eller objektivt sett "mislykket" for komme dit.

Jeg tror rett og slett at ofte, for mennesker som ikke klinisk sett lider av en "psykisk lidelse" er det svrt enkle ting som leder til nsket om d. Selv om det er mange og varierte situasjonoer som kan lede dit, er det en utfordring at disse "enkle forst" problemene ofte ikke er akseptable problemer. Og jeg tror at man m se p "mangel p aksept og lsningsmodeller for" en rekke ganke normale tilstander, om man skal komme nrmere gjre noe med selvmordsstatistikken om det er det man har et reelt nske om. Annet enn "sette dagsorden for en periode", og s forsvinner fokuset over p noe annet.

Jeg tenker bryte dette ned i en serie av temaer:

Hensikten er ikke fordele skyld for selvmordskandidatens handlinger. En tar i siste instans valgene selv.
Men det kan kanskje vre interessant se p noen av de situasjonene som kan lede en frem til den konklusjonen at "N er det i grunnen best for alle om jeg dr."

Dette er heller ikke ment som noen fasit. Til det er erfaringsgrunnlaget mitt alt for spinkelt og min faglige kompetanse totalt fravrende.

Jeg tenker likevel at siden jeg syns at "debatten er viktig" og at jeg kanskje har noe bidra med i den, s br jeg prve delta.

Og med dette, er jeg i gang...



Jeg hper at diskusjon og kommentarer til hver av artiklene kan holdes "on-topic".
Denne typen diskusjoner blir fort "en diskusjon om alt", men selv om temaet er stort, tror jeg det er hensiktsmessig diskutere aspekter hver for seg i noen grad, fr man samler dem.

Jeg hper p innspill og kommentarer, tanker og erfaringer fra s mange som mulig i denne diskusjonen.

Som en avslutning p dette frste innlegget og innledning til diskusjon vil jeg komme med en pstand:
For kunne diskutere selvmord, m vi vre villige til diskutere paradokser, som det kanskje ikke finnes lsninger p "n" og derfor aldri vil vre "ferdig snakka", men der "sannheten" og det "riktige" ligger i et litt uklart ikke sort/hvitt problemomrde, selv nr samfunnet har tatt valg om hva som er "de akseptable" svarene til enhver gitt tid.
Jeg skal komme med flere eksempler, men homofili er et slikt (og n) litt enkelt eksempel:

Som et eksempel:
Jeg antar at selvmordshyppigheten blandt homofile FORDI DE ER HOMOFILE har gtt ned etter at de ikke lenger ble definert som psykisk syke og at legningen ikke lenger blir sett p som ulovlig.
Da den debatten ble startet, var den kontroversiell. N aksepterer til og med KrF en homofil gruppering.
Jeg tror at det er viktig se p sammenhengen mellom selvmord og det vi oppfatter som sosialt akseptable tilstander.
Men for komme dit, m man ogs akseptere at det finnes flere mulige lsninger p gitte problemer.

mvh:
Gunleik Groven

---
http://blog.gunleik.com
http://hiddenlust.net

Mor... (musikkvideo)









Og p Ozellas sider:
https://www.youtube.com/watch?v=Mk0XqvZ514o&feature=youtu.be

1000 views p noen f dager p en lowkey jazzvideo om en litt ensom mor, er i grunn ganske respektabelt.

"Mor" fra Helge Lien Trios siste album:

Badgers and other beings

Sjekk dem her

http://helgelien.com

Og her:

http://www.ozellamusic.com/631.0.html?&L=rzcqdwtt1201

Strlende kritikker verden rundt.!

Glad for ha ftt lov til lage denne
Spre den til nr og fjern!

Gunleik

---

Jeg har startet denne bloggen for gjre noe p norsk ogs. i tillegg til det jeg gjr p engelsk her:

http://blog.gunleik.com

http://hiddenlust.net

Hva ser du?

Etter grsdagens lange tirade, er det tid for en kortere oppdatering.

Bilder er morsomme. Hva ser du i dette?

Gunleik

Invertert ensomhet - en morgen i boble-land

2. mai 2014 er dette noen av tingene som skjer rundt i verden i flge diverse nett-mediers forsider:

Times of India skriver om

To hendelser ikke ulike 22. Juli bare denne dagen.

Nettavisens overskrift er:

New york times har blandt annet disse sakene:

Dagbladet har disse overskriftene:

Kinesiske Peoples Daily har disse frsteside-nyhetene:

VG melder p sin frsteside:

Fra Israel har Haarez disse nyhetene (krever betaling)

Aftenpostens (bakgrunn for egne meninger) forside:

Fra Hurriet (Tyrkia)

Blogg.no - de viktigste meningsdannende bloggene i Norge

Die Zeit (Tysk)

TV2

Teheran Times (Iran)

NRK

The Guardian

Frste gangen jeg tenkte over dette er snart 25 r siden, da jeg reiste til den sterkt sensurerte Apartheidstaten Sr-Afrika som nysgjerrig radikal apartheid-turist.
Jeg kom fra frie, opplyste ytringsfrie, usensurerte og demokratiske Norge og var spent p hvordan det ville vre komme til et land med sterkt begrenset ytringsfrihet, store menneskerettsbrudd og total mangel p demokrati. Det var rett etter student-opprret p Den Himmelske Freds Plass og jeg var vel i overkant politisk opptatt...

Og s opplevde jeg at det var mye mer informsjon tilgjengelig i det over-sensurerte landet, ikke bare fra Sr-Afrika, men fra hele verden. Nei... det var ikke lov skrive "Nelson Mandela" eller ha bilder av ham i avisene. men det lste man greit ved skrive navnet hans (eller ANC) og trykke en sladd over teksten. Bildene i Newsweek og Times ble behrlig sladdet og ulovlige navn tusjet over fr distribusjon.
Men s ble bladene sendt ut, gjerne med et stor svart klistremerke p frstesiden.

Om noe, frte sensuren til at nyhetene ble tydeligere og kommunikasjonen kommuniserte bedre. Fordi vi hele tiden fikk et klart kommunisert fokus p det vi ikke kunne snakke om. Enten det var problemer i den reformerte kirken eller 16. - juni massakren. Og bevisstheten om det som rrte seg i Europa p den tiden, fra Berlinmurens fall til Caucesco til Sovjets vakling, ble sterkt og klart kommunisert til den sensurerte befolkningen.

Samarbeidet mellom Israel og Sr-Afrika om vpen og strategiutvikling var et offentlig og ikke-sensurert tema (som jeg ikke kjente til fra Norge), og samarbeidet mellom ANC og PLO var mer enn problematisk for mange av de store nringskreftene som stttet ANC og var pdrivere for f Mandela ut av fengsel. All denne informasjonen (og kompleksiteten av problemene) bde om Sr-Afrika og verden forvrig var mer tilgjengelige enn i Norge. Kanskje p grunn av sensuren? Ga sensuren informasjon reell verdi?

Og snn oppleves det fortsatt nr jeg kommer meg vekk fra Norge i litt tid. Fr litt perspektiv p ting, og ikke minst: Tilgjengelig informasjon.
Det er som slippe ut av et informasjonsvakum, og kunne puste igjen.
ikke p grunn av enighet, men p grunn av reflektert argumentasjon og mye informasjon om de fleste sider av mange saker.

I det siste ret har jeg tenkt:
Hvor er Bjrneboe nr man trenger ham?

En klar stemme i den offentlige debatten med kunnskap om temaene man diskuterer og mot til vre kjerringa mot strmmen?

De siste dagene har jeg meldt meg p i nett-diskusjoner p avisenes sider, bare for se hva det er for noe. Og langt p vei lever de opp til sitt rykte.
Folk kaller hverandre terrorister og fascister og kommer med generelle karrakteristikker av hverandre og oppkokte beskrivelser av politiske problemer og nivet er som en gjennomsnitts Monthy Python diskusjon:
Ja!
Nei!
Ja!
Nei

Nr velsen er gjennomfrt , har man gjort sin borgerplikt og gr hjem.

Er det demokrati? :)
Det er bra at det er lov, men er det bevis p demokrati og fri debatt at man kan stte hverandre?

Er journalisme s person- og skyld-/suksess-/individ- fokusert i Norge at vi ikke makter ta opp de prinsippielle samfunnsdebattene om hvordan systemene her fungerer.

Ikke bare for individer som blir overkjrt eller belnnet av andre individer, men selve samfunnsinnretningene?

Og er det noen reell debatt om Norges rolle i internasjonale problemstillinger?

Er Norge et s paradoksfritt lykke-land som man kan f inntrykk av, om man flger med p nyhetene her hjemme?
Ogs norges rolle internasjonalt?

Eller er det en fare for at informasjons-vakumet og det reelle debattfravret kan bli en ulempe om uventede og vanskelige ting vi ikke kan se bort fra skulle dukke opp hjemme i Norge?

Blant de opprinnelige hersketeknikkene, regnes det holde tilbake informasjon som en av de viktigste.
Men sett at vi har kommet s langt i Norge at det ikke er ndvendig lenger?
At vi overlater alt "til spesialistene" og "de som kan noe" vite og mene og ta beslutninger, fordi det er s himla travelt komme seg gjennom tidsklemma og barnehage og skole og jobb og bankln og husleie og hverdag og trening og sundt liv og venner og...

At vi rett og slett ikke trenger sensur lenger, fordi det ikke finnes interesse.
Fr uventede ting skjer.

Gunleik Groven:

---

http://blog.gunleik.com
http://hiddenlust.net

To tanker i hodet... Bilder og retusjering og fotografi og slikt

Jeg jobber med bilder.

Og kom over denne artikkelen om retursjering:

Det er ett eller annet rart som skjer om dagen, og jeg lurer p om det har med det gjre at "alle" har kameraer og derfor er "fotografer".

Det er flere temaer innvolvert.

Det er ikke noen facit p hvordan et profesjonelt foto skal lages, det avhenger av kontekst. Men profesjonellt foto (enten det er nyheter eller moto eller reklame eller...) er historiefortelling.
Problemet jeg syns jeg ser med en del moto/fashionfoto, er at man har blitt redd for fortelle historier med bildene man trykker av redsel for stte en eller annen mlgruppe, og da blir det et ensidig fokus p "perfeksjon". Det er ogs en historie, men en historie som mildt sagt blir hul etterhvert.

S. Jeg str med beina i alle leire.
Jeg har barn. Dtre jeg nsker at skal vre glade for seg selv.
Og jeg jobber med foto og film.

Nr jeg jobber med fotoog film forteller jeg historier. Som pappa, gjr jeg det jeg kan for ungene mine. Og langt p vei, greier jeg ikke se p det som en motsetning.

Ta dette bildet:



Det er fra en dokumentar og er slik sett ikke retusjert.
Men det er jo lyssatt og fotografert. det er ikke "et knips av et menneske", men "en del av en fortelling om dette mennesket". Jeg har ogs jobbet med andre dokumentariske greier. SOm 22. juli dokumentaren til NRK. Og selv i en dokumentarisk setting, er vi veldig klare over at vi forteller en historie og prver bygge opp rundt den.
Og det skjer med alt fra lys til etterarbeid.

Og dette er et omrde av foto som er milelangt unna fashion.

Bildet verst:
Er fra en serie og en slags parafrase over Michelangelos David. (uten sammenligning forvrig, men det er i alle fall en av asosiasjonene jeg fr).

Og dette er fra et prosjekt jeg gjorde i Berlin i r.:



Igjenn: Ikke retusjert, men definitivt lyssatt og planlagt kommunikasjon.

Fashion har ved siden av nyheter, vrt en av de store pdriverne av interessant foto.
Noen eksempler fra Vogue:
Vogue 1

Vogue 2

Vogue 3

Vogue 4

Vogue 5

Dette er p ingen mte realistiske eller dokumentariske bilder, men ikke desto mindre high fashion.

Om man googler Vogue og Helmut Newton, kommer dette opp.

Alt sammen bilder som ikke bare kommuniserer " s pen, jeg vil bli slik", men utfordrer publikum p en litt mer sofistikert mte enn retusjerte "motebilder".

Og jeg tror at det er litt der det er gtt galt.
Idealet har blitt en litt ufarlig og lite gjennomtenkt " s fint" estetikk som egentlig ikke kommuniserer annet enn skjnnhetsidealer, og i liten grad utfordrer estetikk.

Og det kjipe er at.... Eller i alle fall tror jeg at den banaliseringen av uttrykkene og jakten p "perfekthet" i stedet for estetisk utfordring, gjr bladene til ikke noe srlig mer enn betalte kataloger for de brandene man profilerer.

det er litt fristende dra en parallell med Top Gear.
Gutta raljerer over objektene de skal presentere og sitt eget forhold til dem.

mens i Norske motemagasiner s er det en litt snn derre forsiktig copycat attitude som egentlig ikke tr ta ting der de kom fra. Som i alle fall i noen grad var visuelle statements.

Og da blir perfeksjonisme og retusjering plutselig tema.
For bildene har ikke mye innhold i seg selv og gud- og hvermansen sitter med en speilrefleks og Photoshop og tenker...

ah...

dette kunne jeg da gjort like bra selv (selv om det selvsagt ikke er sant)

men selve idegrunnlaget for bildene er blitt s utarmet, sikkert av redsel for stte fra seg kunder, at bildene ikke lenger har noe innhold.

Og DET tror jeg kan fre til ganske gale idealer. :)

Just my 2,5 C

gunleik

---

Mine nettsteder:
http://blog.gunleik.com
Http://www.hiddenlust.net

Gunleik Groven

Gunleik Groven

45, Oslo

Et bilde om dagen... Jobber med film, regi og foto. Dette er mine Norske sider, der jeg babler om hva det mtte vre som interesserer her og n. Ellers: http://blog.gunleik.com http://www.hiddenlust.net

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits